← Informasjon om Bibelen

Informasjon om Bibelen (utvidet)

24 min lesing


1) Skrevet over en periode på 1 600 år. 2) Skrevet gjennom 60 generasjoner. 3) Skrevet av mer enn førti forfattere fra alle samfunnsklasser, blant annet: konger, bønder, filosofer, fiskere, diktere, statsmenn, lærde osv. 4) Skrevet på forskjellige steder: på en øy, på en ås, midt i krig osv. 5) Skrevet i ulike tidsperioder: i krig og i fred. 6) Skrevet under ulike sinnstilstander: i glede, lidelse, bitterhet, fryd osv. 7) Skrevet på tre kontinenter: Asia, Afrika og Europa. 8) Skrevet på tre språk: hebraisk, arameisk og gresk. 9) Består av 66 bøker; «Bibelen» betyr «bibliotek». 10) Enhver del av Bibelen kan kun forklares på en adekvat måte i sammenheng med hele Bibelen. 11) Bibelen var den første boken som ble oversatt og trykt. 12) Bibelen har blitt oversatt, oversatt på nytt og parafrasert mer enn noen annen eksisterende bok. 13) Bibelen har blitt oversatt til 1 280 språk, og i dag til enda flere. 14) Faktisk er Bibelen fortsatt unik, enestående når det gjelder oversettelser. 15) Som ingen annen bok har Bibelen tålt ondsinnede angrep fra sine fiender; mange har forsøkt å brenne den, forby den eller sette den utenfor loven, helt siden keisertiden i Romatil i dag i landene som var under kommunistisk styre. 16) Verdens lengste telegram var den reviderte utgaven av Det nye testamente, sendt fra New York til Chicago. 17) De vantro har tilbakevist og angrepet denne boken, og likevel står den i dag like solid som en klippe. 18) Bare fra 1804 til 1966 er det utgitt tusenvis av utgaver, bøker og bibler – flere enn av noen annen bok. I dag er den verdens mest leste bok. 19) Voltaire sa at denne boken ville være utdødd i 1950; i dag står det en bygning tilhørende Det forente bibelselskapet på stedet der han kom med denne uttalelsen. 20) Bibelen var den første boken som ble sendt ut i verdensrommet på mikrofilm. Astronautene leste 1. Mosebok 1:1: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden...»

Kapitler, vers og ord i hver bok
Bibelen = 3 586 483 bokstaver – 773 663 ord – 31 737 vers – 1 189 kapitler – 66 bøker
DET GAMLE TESTAMENTET DET NYE TESTAMENTET
BOK KAPITLER VERS ORD BOK KAPITLER VERS ORD
Første Mosebok 50 1 533 38 267 Matteus 28 1 071 23 684
2. Mosebok 40 1 213 32 692 Markus 16 678 15 171
Tredje Mosebok 27 859 24 546 Lukas 24 1 151 25 944
4. Mosebok 36 1 288 32 902 Johannes 21 878 19 099
Femte Mosebok 34 959 28 461 Apostlenes gjerninger 28 1 007 24 250
Josva 24 685 18 858 Romerne 16 433 9 447
Dommerne 21 618 18 976 1. Korinterbrev 16 437 9 489
Rut 4 85 2 578 2. Korinterbrev 13 257 6 092
1. Samuelsbok 31 810 25 061 Galaterbrevet 6 149 3 098
2. Samuel 24 695 20 612 Efeserne 6 155 3 039
1. Kongebok 22 816 24 524 Filipperne 4 104 2 002
2. Kongebok 25 719 23 532 Kolosserbrevet 4 95 1 998
1. Krønikebok 29 942 20 369 1. Tessalonikerbrev 5 89 1 857
2. Krønikebok 36 822 26 074 2. Tessalonikerbrev 3 47 1 042
Esra 10 280 7 441 1. Timoteusbrev 6 113 2 269
Nehemja 13 406 10 483 2. Timoteusbrev 4 83 1 703
Ester 10 167 5 637 Titus 3 46 921
Job 42 1 070 10 102 Filemon 1 25 445
Salmer 150 2 461 43 743 Hebreerbrevet 13 303 6 913
Ordspråkene 31 915 15 043 Jakobsbrevet 5 108 2 309
Predikeren 12 222 5 584 1. Petersbrev 5 105 2 482
Høysangen 8 117 2 661 2. Petersbrev 3 61 1 559
Jesaja 66 1 292 37 044 1. Johannes 5 105 2 523
Jeremia 52 1 364 42 659 2. Johannesbrev 1 13 303
Klagesangene 5 154 3 415 3. Johannesbrev 1 14 299
Esekiel 48 1 273 39 407 Judas 1 25 613
Daniel 12 357 11 606 Åpenbaringen 22 404 12 000
Hosea 14 197 5 175
260 7 956 180 551
Joel 3 73 2 034



Amós 9 146 4 217



Obadja 1 21 670



Jonas 4 48 1 321



Mika 7 105 3 153



Nahum 3 47 1 285



Habakuk 3 56 1 476



Sofonias 3 53 1 617



Hageo 2 38 1 131



Zakarias 14 211 6 444



Malaki 4 55 1 782




929 23 172 602 582







SAMMENFATNING AV HELE BIBELEN
FØR EXILET (Før eksilet fra Judea til Babylon) EKSIL (Under eksilet fra Judea til Babylon) ETTER EKSILET (Etter eksilet fra Judea til Babylon) DET NYE TESTAMENTET
TORAH PROFETISKE BØKER HISTORISKE BØKER EVANGELIER
(Moses’ lov, Mosebøkene) Første Mosebok, Andre Mosebok, Tredje Mosebok, Fjerde Mosebok, Femte Mosebok
1. og 2. Krønikebok (Skrevet)Esra, Nehemia, Ester Matteus, Markus, Lukas, Johannes
HISTORISKE BØKER PROFETISKE BØKER HISTORISK BOK
Josva, Dommerne, Rut, 1. og 2. Samuel, 1. og 2. Kongebok, 1. og 2. Krønikebok Hageo Sakarja Malaki Apostlenes gjerninger
PROFETISKE BØKER PAULUS' BREV
Addias (Til Juda) Joel (Til Juda) Jonas (Til Israel) Amos (Til Israel) Hosea (Til Israel Jesaja (Til Juda)Jeremia (Til Juda) Mika (Til Juda) Nahum (Til Juda) Sakarja (Til Juda) Habakuk (Til Juda) Romerne 1. Korinterbrev 2. Korinterbrev Galaterbrevet Efeserbrevet Filipperbrevet Kolosserbrevet 1. og 2. Tessalonikerbrev 1. og 2. Timoteusbrev Titusbrevet Filemonbrevet
POESI OG VISDOM ALLMENNE BREV
Job Salmene Ordspråkene Predikeren Høysangen Hebreerbrevet Jakob 1 og 2 Peter 1, 2 og 3 Johannes Judas
PROFETIER
Åpenbaringen


En vurdering av verdien av Guds ord


Bibelen består av 66 forskjellige skrifter eller bøker. Over 40 forfattere med ulik sosial bakgrunn skrev teksten over en periode på omtrent 1.400 til 1 800 år. Selv om mange av forfatterne er identifisert, forblir noen ukjente.

Bibelen er delt inn i to hoveddeler: Det gamle testamente, som består av 39 bøker, og Det nye testamente, som består av 27. Det gamle testamente, som alltid har vært Israels nasjonale hellige skrifter, var delt inn i tre deler: Loven eller Toraen, Profetene eller Nebi´im, Skriftene eller Kethubim.

Det gamle testamente ble skrevet på to semittiske språk: hebraisk og arameisk – det aller meste på hebraisk. Etter den babylonske fangenskapen ble store deler av Det gamle testamente oversatt til arameisk; disse verkene er kjent som targumene. Mellom årene og 100 f.Kr. ble det oversatt til gresk koiné(allmenn). Denne oversettelsen kalles Septuaginta eller De sytti oversettelsen (LXX). Den består av de samme bøkene som det hebraiske Gamle Testamentet, men rekkefølgen og inndelingen av bøkene ble endret til den formen de fremstår i i dag i Det gamle testamente. I motsetning til Det gamle testamente ble Det nye testamente ikke skrevet på hebraisk, men på koiné-gresk, siden dette var språket som ble snakket i nesten hele Middelhavsområdet på Jesu Kristi tid. Imidlertid var det vanlige språket blant Israels folk arameisk. Det er derfor at Jesus og disiplene hans vanligvis snakket arameisk og gresk, og at det i Det nye testamente forekommer en og annen setning på arameisk.
Bibelen selv forteller oss hvordan den ble skrevet: «Hele Skriften er inspirert av Gud» (2. Tim. 3:16). Forfatterne «talte inspirert av Den Hellige Ånd» (2. Pet. 1:21). Det greske ordet for «inspirert», theopneustos, betyr «pustet ut av Gud». Den Hellige Ånd drev forfatterne; han inspirerte og ledet dem mens de skrev med sine egne ord det Gud ønsket at de skulle si. Dermed har vi verbal inspirasjon, fordi ordene i den opprinnelige teksten ble inspirert av Gud. Og siden hele Skriften ble gitt ved inspirasjon, har vi fullstendig inspirasjon. Hele Bibelen er inspirert. Bibelen inneholder ikke bare Guds ord, men er faktisk Guds Ord. Dermed er de opprinnelige skriftene, kalt autografene, ufeilbare, det vil si at de ikke inneholder feil. Dette begrepet kalles den verbale og plenære inspirasjonen av autografene.
I oldtiden skrev man på stein, på leirtavler, på lær (dyreskinn) og på papyrusruller. Det er sannsynlig at de bibelske autografene ble skrevet på papyrus. Av papyrus, laget av den indre barken av en type siv, fremstilte man et papirlignende materiale, hvor arkene ble satt sammen i rekker og rullet sammen. Vanligvis skrev man på bare den ene siden av rullen, slik at leseren, mens han leste, rullet den ut med den ene hånden og rullet den med den andre. Rullene ble oppbevart i en sylindrisk eske kalt capsa. Ifølge den jødiske Talmud måtte Skriftene kun kopieres på skinn fra dyr som Gud hadde utpekt som rene, slik som sauer, kalver og bukker. Pergamentet (garvet dyrehud) var kostbart, men mer holdbart og varig enn papyrus.
Med tiden ble skriftrullen erstattet av kodeksen. Kodeksen ble laget av brettede ark, kalt «manos», som ble sydd sammen i form av en bok. Kopiene av Det gamle testamente ble transkribert etter svært strenge retningslinjer. Mennene som kopierte manuskriptene ble kalt skriftlærde. Hvis det ble funnet en eneste feil, ble hele kopien ødelagt. Dette er grunnen til at Det gamle testamentets tekstnøyaktighet er så enestående. Dette er bekreftet av det store antallet kopier, Septuaginta og Dødehavsrullene.


Det er funnet over 5 000 kopier på gammelgresk av hele Det nye testamente eller deler av det. Selv om det finnes små variasjoner i de kopierte manuskriptene, påvirker ingen av dem læremessige spørsmål.


Den samme allmektige Herre som inspirerte visse menn til å skrive Guds ord, ledet andre til å erkjenne at nettopp disse bøkene skulle utgjøre den kanoniske samlingen av Skriftene. Kanon er den samlingen av bøker som er anerkjent som inspirert av Gud. Denne samlingen omfatter Det gamle og Det nye testamente. Det gammeltestamentlige kanon med 39 bøker var allment akseptert på Jesu Kristi tid. Jesus selv, som er ett med Faderen, bekreftet alltid Det gamle testamente og motsatte seg det aldri. Åpenbaringen, den siste boken i Det nye testamente som ble skrevet, ble fullført før slutten av det første århundret etter Kristus. I 367 e.Kr. samlet biskop Athanasius den første kjente listen over de nåværende 27 bøkene i Det nye testamente.


De hebraiske, aramiske og greske utgavene av Bibelens 66 bøker danner grunnlaget for oversettelsene til verdens ulike språk. Oversetteren studerer disse utgavene og fastslår betydningen av de opprinnelige ordene. Deretter, med utgangspunkt i ordenes sammenheng, avgjør han eller hun hvordan man best kan gjengi betydningen trofast på språket som oversettelsen gjøres til. Dette kalles primæroversettelse.
En sekundær oversettelse oppstår når man tar utgangspunkt i en primær oversettelse (for eksempel Vulgata, som er en latinsk oversettelse av de opprinnelige bibeltekstene) og oversetter den til et tredje språk (f.eks. spansk). En sekundær oversettelse tar altså ikke utgangspunkt i originalspråket, men i et annet språk som originalen allerede er oversatt til.

Å tro på Bibelen er definitivt et spørsmål om informert tro. Enten tror man på det Guds ord sier om seg selv, eller så tror man ikke på det. Enten tror man på Jesu Kristi vitnesbyrd om Guds ord, eller så tror man ikke på det. Det finnes flere bevis som underbygger sannheten i den verbale og fullstendige inspirasjonen av originalmanuskriptene. For det første finnes det bibelsk belegg for Bibelens ekthet. Ingen andre antikke skrifter støttes av et så stort antall manuskripter som Bibelen. Bortsett fra 643 kopier av Homers verker, som ble skrevet rundt 850 f.Kr., av de andre klassiske verkene skrevet mellom 450 og 10 f.Kr.. finnes det mellom tre og tjue kopier av hver, mens det av Det nye testamente finnes rundt fjorten tusen. Ikke bare finnes det et større antall kopier av Bibelen, men kvaliteten på de bibelske manuskriptene overgår også kvaliteten på andre manuskripter. Tidens gang er en annen faktor. Dødehavsrullene , som stammer fra perioden mellom 200 f.Kr. og 68 e.Kr.f.Kr., reduserer tidsrommet mellom tidspunktet da bøkene i Det gamle testamente ble skrevet og de eldste eksemplarene som finnes av dem, betydelig. Tidsrommet mellom originalmanuskriptene til Det nye testamente og de eldste eksemplarene som finnes av det, er på 100 til 400 år, en svært kort periode. For det andre finnes det interne bevis på Bibelens ekthet. Den hevder ikke bare å være Guds ord, men sier også at ikke en eneste bokstav eller strek i loven (Det gamle testamente) skal forgå før alt er oppfylt (Mt 5:17–18). Mange av forfatterne hevdet å være øyenvitner som skrev ned det de så, hørte eller opplevde. Selv om over førti forskjellige forfattere skrev 66 ulike bøker over en periode på nesten to årtusener, finnes det ingen motsetninger i det de skrev. Dessuten blir det som ble skrevet i Det gamle testamente, som er bekreftet og kanoniserte, blir ofte oppfylt i Det nye testamente. Det finnes altså et indre vitnesbyrd om oppfylte profetier, hvorav noen fortsatt går i oppfyllelse i vår tid. Til slutt finnes det rikelig med eksternt bevis som støtter Bibelens ufeilbarlighet. Når Bibelen behandler historiske eller vitenskapelige spørsmål, gjør den det med presisjon. Det var en tid da man antok at vitenskapen eller historien var i strid med Bibelen; likevel det viste seg senere at ikke alle bevisene på dette området var oppdaget ennå. Nyere arkeologiske funn har på ulike måter bekreftet Bibelens historiske nøyaktighet når det gjelder det den sier om herskere, nasjoner, språk, slag, skikker, geografiske steder, tragedier og andre hendelser. Skrifter utenfor Bibelen bekrefter også det Nye Testamentet lærer om Jesu Kristi sannhet og andre personer i Det nye testamente. Har du akseptert Bibelen som Guds ufeilbare Ord, nyttig til undervisning, irettesettelse, korreksjon og opplæring i rettferdighet, for at du skal bli fullkommen, fullt utrustet til ethvert godt verk? (2 Tim 3:16). Når du studerer Bibelen, vil du oppdage at den er en overnaturlig bok … selve livets ord.

Bibelstudier


  1. Hvorfor studere Bibelen?
  1. Hvordan studere Bibelen?

  1. Når skal man studere Bibelen?

  1. Hvem skal man studere Bibelen sammen med?


  1. Hvor skal man studere Bibelen?

  1. Hva skal vi studere i Bibelen?
  1. Forfatterens situasjon: Hvem er han, og hvorfor skriver han?
  2. Mottakerne: Hvem er de, og hvordan forsto de forfatterens budskap?
  3. Formål: Hva var det som skjedde, hvorfor ble boken skrevet?


Bibelkommentarer



1. Hva er nytten av dem? 2. Når er det riktig å bruke dem? 3. Hvilke forskjellige synspunkter er det som skiller de ulike bibelkommentarene fra hverandre? 4. Hva kjennetegner en god bibelkommentar? 5. Hva bør man ta hensyn til når man bruker en bibelkommentar? 6. Vi glemmer noe viktig Definisjon: En kommentar er en vurdering muntlig eller skriftlig om noe som blir analysert. En kommentar innebærer ikke at man feller en verdivurdering. Det finnes et stort antall bibelkommentarer, og noen av dem forsvarer en kirkesamfunns syn på ulike bibelske temaer. Noen av dem står i motsetning til andre synspunkter, på grunn av den trosretningen forfatteren tilhører og hans tolkningsmetode. Den farlige tendensen i dag er at man legger større vekt på bibelkommentaren enn det Bibelen faktisk sier. En bibelkommentar skal være et hjelpemiddel for å forstå Bibelens opprinnelige budskap. Men problemet er at enkelte kommentarer gir en ferdig tolkning, uten bevis og uten å gi leseren tid til selv å finne frem til sannheten. Dette fratar Bibelen all autoritet; og nettopp dette er det ømfintlige punktet ved bibelkommentarer. 1. Hva er nytten av dem? Den viktigste og sunneste grunnen til å bruke en bibelkommentar er å skaffe seg bevis for selv å finne frem til sannheten. Ved å se på den tidsperioden, det opprinnelige språket og skikkene som gjaldt da boken man studerer ble skrevet. Bibelkommentaren må respektere Bibelens autoritet som kilden til våre konklusjoner. Dessuten stammer kommentaren fra Bibelen selv. Dette er gode grunner til å velge en god bibelkommentar og til å bruke den. 2. Når er det riktig tidspunkt å bruke dem? Det beste tidspunktet er etter at vi har brukt tid på å lete etter en tolkning som gir fornuft, den naturlige tolkningen av den aktuelle teksten; etter å ha brukt tid på å prøve å forstå betydningen i sammenhengen med skriften vi studerer; da er det på tide med en god kommentar, som fører oss tilbake til den tiden da boken ble skrevet. Skikkene, forfatterens liv, hva som skjedde, grunnen til at den ble skrevet, målgruppen, originalspråket, historien osv. En god kommentar vil respektere Bibelens autoritet, og vil gi oss et fornuftig og klart bilde, noe naturlig som får oss til å si: «Aha, ja, det er det!», fordi Bibelen sier det, og tolkningen av den er alltid bokstavelig, med hensyn til de språklige bildene som brukes. Kommentaren bør gi oss noe logisk og naturlig som stemmer overens med bokens overordnede budskap. 3. Hvilke forskjellige synspunkter finnes det i bibelkommentarer? Alt skyldes de ulike trosretningene; kommentarer fra to ulike trosretninger vil være i konflikt med hverandre, og en av dem vil være i strid med selve den bibelske sannheten. Motstridende synspunkter: kalvinister mot arminianere, konservative mot liberale osv. Derfor må vi se om kommentaren vi bruker, befinner seg i en av disse ytterpunktene, eller om den er fokusert på å få frem det budskapet som Bibelen selv formidler. Tverrkonfesjonelle kommentarer – noen av disse presenterer de ulike synspunktene uten å støtte noen av dem. 4. Hva er en god bibelkommentar? Det er den som i størst grad forklarer bokens historiske kontekst og hjelper oss med å finne frem til en tekstbasert tolkning av Bibelen på egen hånd. Den gir teksten mening ved å forklare oss kulturen, språket, konteksten, osv. Disse kalles kritiske kommentarer. De fokuserer på Bibelen og lar oss se dens klare tolkning. 5. Hva må man ta hensyn til når man bruker en bibelkommentar? Det vi må ta hensyn til, er om kommentaren er fokusert på Bibelen og fremheversannheten som Bibelen bekrefter. Og den skal hjelpe oss å forstå teksten ved å forklare originalspråket, kulturen, tidsalderen, andre bibelske referanser – kort sagt klare bevis som støtter det Bibelen bokstavelig talt sier. Noen ganger hender det at kommentaren hevder noe, men det fremgår ikke av teksten, og kommentaren oppgir ikke hvor informasjonen stammer fra, men tolker teksten uten noe bevis. Gode kommentarer fremhever alltid selve teksten, gir den mening og forståelse. Dessverre finnes det ingen perfekt kommentar; det beste er å se på flere, og alltid huske at den må gi mening til selve teksten og ikke utenfor den. Dessverre legges det i dag større vekt på kommentaren i bibelstudier. Og vi må huske at kommentarer er: «INFORMASJON FRA ANDRE HÅND»; kommentarene stammer fra Bibelen, og derfor må vi finne det som påstås enten i selve teksten, i konteksten eller i en henvisning til en annen bok i Bibelen. MEN 6. Vi glemmer noe viktig Alt det ovennevnte er sant og vil hjelpe oss i bruken av bibelkommentarer; men det viktigste er å lære direkte fra Bibelens egen forfatter, Den Hellige Ånd; den som er fullt og helt villig til å hjelpe oss med å finne sannheten. Denne tanken høres veldig åndelig og uoppnåelig ut, noe vi verken bruker eller kjenner til. Men her ligger det store problemet: at vi legger større vekt på menneskers meninger enn å stole på Den Hellige Ånd – om hvem Jesus selv sa at «han skal lede oss inn i hele sannheten» (Joh 16:13). Dette er det store problemet med kirken i de siste tider: vi må forstå Bibelen ut fra Guds eget perspektiv, som er dens forfatter. Det som skjer når vi bevisst bruker en god kommentar og observerer teksten vi studerer, er at noe i oss ikke gir oss fred, og vi forstår den ideen som fremmes uten tvil; dette er noen ganger Den Hellige Ånds åpenbaring; som vi med tiden og øvelse vil bli mer mottakelige for å oppfatte. La oss studere Bibelen sammen med dens forfatter.

Hvordan vet vi at Bibelen er Guds ord?

Å tro på Bibelen er i siste instans et spørsmål om informert tro. Man tror på det Guds ord sier om seg selv, eller man tror ikke på det. Man tror på Jesu Kristi vitnesbyrd om Guds ord, eller man tror ikke på det. Det finnes flere bevis som underbygger sannheten i den og fullstendige inspirasjonen av originalmanuskriptene:
  1. For det første finnes det bibliografiske bevis for Bibelens ekthet. Ingen andre gamle skrifter støttes av et så stort antall manuskripter som Bibelen. Bortsett fra 643 kopier av Homers verker, som ble skrevet rundt 850 f.Kr., finnes det av de andre klassiske verkene skrevet mellom 450 og 10 f.f.Kr., finnes det mellom 3 og 20 eksemplarer av hver, mens det finnes rundt 4 000 av Det nye testamente. Ikke bare finnes det et større antall eksemplarer av Bibelen, men kvaliteten på de bibelske manuskriptene overgår også kvaliteten på andre manuskripter.
  2. Tidens gang er en annen faktor: Dødehavsrullene, som stammer fra perioden mellom 200 f.Kr. og 68 e.Kr., reduserer tidsrommet mellom datoen da bøkene i Det gamle testamente ble skrevet og datoen for de eldste eldste eksemplarene av det. Tidsrommet mellom originalmanuskriptene til Det nye testamente og de eldste eksemplarene av det er på 100 til 400 år, en svært kort periode.
  3. Det finnes interne bevis på Bibelens ekthet. Den hevder ikke bare å være Guds ord, men også at ikke en jota eller en strek skal forgå fra loven (Det gamle testamente) før alt er oppfylt (Mt 5:17–18). Mange av forfatterne hevdet å være øyenvitner som skrev ned det de så, hørte eller opplevde. Selv om over 40 forskjellige forfattere skrev 66 forskjellige bøker over en periode på nesten to årtusener, finnes det ingen motsetninger i det de skrev. Dessuten blir det som ble skrevet i Det gamle testamente, bekreftet og kanoniserte, blir ofte oppfylt i Det nye testamente. Det finnes altså et indre vitnesbyrd om oppfylte profetier, hvorav noen fortsatt går i oppfyllelse i vår tid.
  4. Det finnes rikelig med ytre bevis som underbygger Bibelens ufeilbarlighet. Når Bibelen tar for seg historiske eller vitenskapelige spørsmål, gjør den det med presisjon. Det var en tid da man antok at vitenskapen eller historien motsatte seg Bibelen; senere viste det seg imidlertid at man ennå ikke hadde oppdaget alle bevisene i denne sammenhengen. Nyere arkeologiske funn har på ulike måter bekreftet Bibelens historiske troverdighet når det gjelder det den sier om herskere, nasjoner, språk, slag, skikker, geografiske steder, tragedier og andre hendelser. Skrifter utenfor Bibelen bekrefter også det som Det nye testamente lærer om den historiske sannheten om Jesus Kristus og andre personer i Det nye testamente.
Har du tatt imot Bibelen som Guds ufeilbare Ord, nyttig til undervisning, irettesettelse, korreksjon og opplæring i rettferdighet, for at du skal bli fullkommen, fullt utrustet til alt godt verk? (2. Tim. 3:16). Når du studerer Bibelen, vil du oppdage at den er en overnaturlig bok … selve Guds ord.

Tenk deg hva Lee

Fantasi er å danne seg et mentalt bilde av en hvilken som helst situasjon eller ting, uten noen begrensninger. Jesus sa: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt SINN» Matteus 22:37
«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din fantasi» La oss bruke fantasien i det induktive bibelstudiet Hvis du ikke bruker fantasien, vil fantasien selv distrahere deg fra lesingen; du vil forestille deg ting du må gjøre, problemer, mat, minner, mennesker osv., og du vil ikke være klar over hva du leser.

Bibelens formål

Gud ga sitt ord for å oppnå bestemte formål. Et formål er et mål eller en hensikt. Ifølge Bibelen er noen av disse formålene som følger:

Dokumenter

Kronologisk liste over bibelbøkene Retoriske figurer i Bibelen
Kapitler, vers og ord i Bibelen Lesetid i Bibelen
Retoriske figurer i Bibelen



Kilde: www.indubiblia.org

Mer fra denne seksjonen